Mye er skrevet om koronapandemien, smittevernsrestriksjonene og de psykiske utfordringene som medfølger isolasjon og ensomhet, men hvordan påvirker dette en befolkning på vei tilbake til et «fullverdig» sosialt liv? Pandemien har medført en stor omveltning i hverdagen, men også mindre sosialt press for de som opplevde livet før korona som stressende. Et samfunn som ikke krever et "sosialt maraton" kan bli rausere og mer inkluderende for hver enkelt.
Det sosiale livet under korona
Før korona hadde jeg et hektisk sosialt liv fylt med hobbyer, venner og familie. Jeg spilte poker ukentlig, gikk ofte på konserter og elsket å drikke vin sammen med venner. I løpet av koronapandemien har det sosiale livet blitt svært begrenset, og jeg har tilbragt mer tid på egenhånd. Vennesirkelen har blitt mindre og mer tid har blitt brukt sammen med familien. Jeg definerer meg selv som ekstrovert – en som får energi av å være rundt mennesker, men samtidig kjenner jeg på litt presentasjonsangst for sosiale happenings som ikke har blitt håndtert på «årevis». Dette får meg til å lure på om andre ekstroverte føler på det samme, og ikke minst hvordan det er for de som er «introverte» - altså de som får energi av å være alene.
Som ekstrovert lurer jeg på om mine sosiale ferdigheter krever opptrening. Burde jeg starte med litt rolig opptrening allerede nå - for å unngå overbelastning når samfunnet gjenåpnes? Og hvordan vil utfallet av at av fem millioner individer som legger ut på et "sosialt maraton" uten noen form for trening bli? Vi står overfor en unik mulighet til å definere om gjenåpningen vil bli et "sosialt maraton" hvor mange utrente sliter seg ut, eller en rolig langkjøring tilpasset hver enkelt.
Før man kan definere et mer tilpasset løp, så er det verdt å innhente opplysninger om hvordan pandemien oppleves. Forskning viser et stort sprik i befolkningen. Mange – og spesielt foreldre, synes koronapandemien har gitt en bedre hverdag med mindre stress. Faktorer som færre hverdagsaktiviteter og hjemmekontor gir mer fritid og muligheter for kvalitetstid med familien[1]. Samtidig er det mange introverte som setter pris på en hverdag uten det sosiale presset. Ergo er det mange som har trivdes med de sosiale omveltningene under pandemien.
Livet som introvert under korona
Omtrent halvparten av befolkningen er introverte i større eller mindre grad. For dem var samfunnet før korona fullstendig dominert av behovene og tilbøyelighetene til de ekstroverte.[2] Sykehusprest Aud Irene Svartasmo beskriver koronatida som en befrielse fra den vanskelige sosiale balansen i hverdagen som mange introverte hadde før pandemien. Det er mange som gruer seg til gjenåpningen av samfunnet og det sosiale presset som hører med – og for mange introverte har nedstegningen vært en gave. Kan det tenkes at for den introverte så har det vært helt greit å slippe unna de ukentlige "sosiale øktene" på tredemølla?
For de ekstroverte kan nedstengningen sammenlignes litt med å ha vært i dvale. Ifølge psykolog Bjarne Øverland trenger altså jeg og de andre ekstroverte litt tid og eksponering før man kan stå løpet helt ut. For den tredje gruppen som er en blanding av introvert og ekstrovert oppleves det ofte som en dørstokkmil å ta kontakt, men når man først gjør det så føles det belønnende å gjøre det. For dem kan det være greit å starte opptreningen i god tid. Altså kan gjenåpningen av samfunnet medføre en ny sosial omveltning for de som syntes det var helt greit å stå over den ukentlige maratonet.
Jeg er takknemlig for den tiden jeg har tilbragt med de som har vært rundt meg i de siste to årene. Pandemien har gang på gang medført sosiale restriksjoner og en nedstegning av det sosiale livet. Da timeplanen plutselig ble tom og måtte utarbeides på nytt, fikk jeg tid til å evaluere og velge ut de aktivitetene og relasjonene som var mest givende. Jeg ser frem til å få opp tempoet og komme i gang med hobbyer og aktiviteter som tidligere gav mye, men jeg verdsetter også i større grad tiden jeg har fått til å pleie nære relasjoner og egne målsetninger innenfor trening, jobb og frivillige verv. For min del vil en gjenåpning kanskje ikke utgjøre den store forskjellen i hverdagslivet. Samtidig har jeg fått en større forståelse for andres utgangspunkt og deres behov i en periode da jeg fikk tid til å tenke over mine egne.
Barn og unge under pandemien
Barn og unge har vært en utsatt gruppe under pandemien. For ungdom kan mye tid alene medføre dårligere tilpasning i en del av livet der sosiale relasjoner er viktige for god livskvalitet og psykisk velvære. Pandemien gir forskerne et unikt tidsvindu til å studere hvordan isolasjon påvirker ungdom[3], og om digitale medier og spill kan kompensere for fysiske møteplasser. Så langt tyder dataene på at det er noe spesielt å møtes ansikt til ansikt, men samtidig brukes det mer tid på digitale møteplasser og gaming. Mange barn og unge rapporterte savn etter venner og det sosiale miljøet på skolen, men noen opplevde også en lettelse ved mindre stress og mindre sosialt press[4]. I denne gruppen er det derfor vanskelig å konkludere hvilke konsekvenser isolasjon har hatt under koronapandemien, men at fysiske møteplasser og sosiale relasjoner er viktig og at digitale møteplasser ikke fungerer som en fullverdig erstatning. Altså har spesielt denne gruppen godt av litt sosial aktivitet.
Jeg snakker mye om opptrening - og det å komme i sosial form. Maraton eller rolig langkjøring, eller kanskje bare hvile? Når vi kommer ut av pandemien kan dette brukes som en metafor for det nye samfunnet som omsider vil åpnes opp. Større fleksibilitet i hverdagen kan gi et rausere samfunn der flere finner et akseptabelt produktivitetsnivå [5] tilpasset egen sosial form. Ved å beholde mange av de tiltakende som har oppstått under pandemien – slik som hjemmekontor og rom for alenetid, så kan vi lempe på det sosiale presset for å gjennomføre den ukentlige maratonøkta. Pandemien har medført en sosial omveltning og en mulighet til å la hver enkelt utarbeide sin egen treningsplan.
[1] https://forskning.no/covid19-psykologi/koronalivet-har-vaert-brutalt-for-mange-men-for-andre-har-det-apnet-seg-en-ny-og-bedre-verden/1819482 [2] https://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/i/op2AJj/endelig-alene [3] https://forskning.no/covid19-psykologi/koronalivet-har-vaert-brutalt-for-mange-men-for-andre-har-det-apnet-seg-en-ny-og-bedre-verden/1819482 [4] https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2021/konsekvenser-av-covid-19-pa-barn-og-unges-liv-og-helse-rapport-2021.pdf [5] https://www.forbes.com/sites/forbescoachescouncil/2021/12/30/how-to-make-the-return-to-the-office-better-for-those-preferring-introversion/?sh=4dde1ca55dca
コメント